Til våre kjære kommunepolitikere

Varsko angående utvidelse av lakseoppdrett i Syltefjorden.

Dere er valgt inn i kommunestyret for å representere oss, innbyggerne i Båtsfjord, på best mulig måte. Ta de rette valgene på vegne av våre innbyggere og kommunen. Nå skal det tas en viktig avgjørelse som kan ha stor betydning for bolysten og mange av våre bedrifter som har investert mye i turistnæringen. Spørsmålet er skal vi tillate utvidelse av oppdrettsaktiviteten i Syltefjorden.

Det er SalMar sitt eget forslag til privat reguleringsplan, framlagt som detaljregulering for akvakulturanlegg i Syltefjorden dere nå skal vedta i kommunestyret. Utarbeidet for SalMar og betalt av SalMar. Dette er i ett område som ikke er regulert for akvakultur. I gjeldende Kommunedelplan for Kystsonen i Båtsfjord, vedtatt april 2002 står det følgende for området NFFF-6 (Natur-Fiske-Friluft-Ferdsel).

  • Sandfjorden i Syltefjorden ligger åpent til mot Austhavet, og er svært eksponert for tung sjø og vind. Det finnes rester etter gammel bosetting og noen hytter i vika. Fra Nordfjord går det en tursti hit som fortsetter videre ut til Syltefjordstauran. Fuglefjellet er Båtsfjords viktigste turistattraksjon, og kommunen vil derfor skjerme nærområdet for faste installasjoner i sjøen. Se vedlagt kart over området NFFF-6.

Syltefjordelven er nå en av de mest fiskerike og blant de beste lakseelvene i Norge.  I 2019 solgte vi 1911 døgnkort i elven, i tillegg til 174 sesongkort. Det vil si at 1911 personer/døgn var det tilreisende som kom for å fiske i elven og overnattet i Båtsfjord Kommune. Elva betyr mye for tilreisende fiskere og de seneste årene har det vært stor interesse fra norske og utenlandske fiskere som legger igjen store beløp i lokalsamfunnet. Dette er en betydelig del av inntekten til lokale overnattingsteder, bespisningsplasser, sommerkafe, sportsforretning, matvareforretninger, bensinstasjon og andre lokale firmaer som nyter godt av fisketuristene.  I et ensidig fiskerisamfunn som Båtsfjord ser vi at opplevelse turisme har stort potensiale for økt sysselsetting/verdiskapning og Syltefjordelva vil kunne bli en enda viktigere bidragsyter med mange millioner kroner til lokalsamfunnet. Laksefiskerne er hovedinntekten for flere bedrifter om sommeren. Pågangen for å komme til Båtsfjord for å fiske i Syltefjordelven er så stor at i år har vi tilsatt tre elvevakter på fulltid i sommer. Turistnæringen er ett satsningsområde i Strategisk næringsplan og det er viktig for BJFF å til rette legge for fisketurisme sammen med det lokale næringslivet.

Det har vært lagt ned utallige dugnadstimer i kultivering av elven, uttynningsfiske i Ordovannet, utsetting av lakseyngel, fredning av kulper, graving av kulper og kamera overvåkning av oppgangen av anadrome arter og utgang av laksesmolt, for å få elven til det den er i dag. Syltefjordelven er blitt en stor og god inntektskilde for lokalt næringsliv og en viktig faktor med hensyn til bolyst for å være fastboende i Båtsfjord, det er rundt 150 familier i Båtsfjord som har tilknytning til elven og en eller flere av familie medlemmene driver med laksefiske som rekreasjon. Disse kommer i tillegg til de tilreisende.

Syltefjorden har i dag et oppdrettsanlegg med produksjon av laks. Etter etableringen av det første oppdrettsanlegget ble bestanden av sjørøye og laks dramatisk redusert. Farene for påvirkning mot villaksen er allerede stor noe Norconsult selv skriver i konsekvensutredningen med risikovurdering for naturmiljø og forurensning.

Utdrag fra rapporten: Basert på eksisterende kunnskap om naturmangfold og naturverdier i planens influensområde, og vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om normale miljøpåvirkninger forbundet med akvakulturanlegg, vurderes den viktigste konsekvensen av tiltaket å være genetisk forringelse av lokale villaksbestander som følge av innblanding av rømt oppdrettsfisk i gyteområdene, og spredning av sykdommer/patogener fra oppdrettsfisk til ville bestander av anadrom laksefisk i Syltefjorden/Nordfjorden.

  • Makkaurhalvøya naturreservat med Syltefjordstauran fuglefjell/hekkekoloni for sjøfugl: Tiltaket vurderes å gi noe forringelse av det verdisatte delområdet på grunn av økt risiko for forstyrrelser i økologiske funksjonsområder for sjøfugl (områder for næringssøk).
  • Syltefjorden/Nordfjorden (marint miljø). Tiltaket vurderes å gi noe forringelse av det verdisatte delområdet på grunn av lokale endringer i marine økosystemer i tilknytning til anlegget, og risiko for spredning av parasitter og fiskesykdommer til anadrom fisk i Syltefjorden.

Det samme som er understreket her i utdraget fra konsekvensutredningen står til og med understreket i rapporten til SalMar.

I fylkesmannens uttalelse skriver han: Fylkesmannen har respekt for det lokale selvstyret og vil kun reise innsigelse når nasjonale og regionale hensyn krever det. Hovedspørsmålet i denne reguleringen er om det aktuelle området skal kunne benyttes til oppdrett av laks, eller ikke. Spesifikke krav til miljøkvalitet og drift, samt vilkår for bruk av arealet til oppdrett, belyses i reguleringen, men fastsettes først i behandlingen etter akvakulturloven og andre sektorlover, jf. akvakulturloven § 6. Fylkesmannen påpeker også at konsekvensutredningen viser at de største negative virkningene av tiltaket skyldes fare for genetisk forurensing av villaks-stammene i hele regionen. Isolert sett mener fylkesmannen at tålegrensen for rømming av oppdrettslaks allerede er nådd. Av hensyn til villaksstammene bør derfor ikke det aktuelle arealet åpnes for lakseoppdrett. Rømming av oppdrettslaks er imidlertid en potensiell fare som det aktuelle tiltaket deler med alle oppdrettsanlegg i sjøen.

Syltefjorden har nok ikke kapasitet til nok ett oppdrettsanlegg. Farene for villaksen er allerede stor og bør på ingen måte bli større. Lakselus er en av de største truslene mot villaks. Forskerne har lenge visst at lakselus utgjør en fare for laksen, men fordi mange andre faktorer også spiller en rolle, har det vært krevende å tallfeste dødeligheten på laks direkte fra smittepresset av lakselus. Villaksen er mest utsatt for skader fra lakselus på forsommeren når laksesmolten svømmer ut fra elvene, altså i starten på beitevandringen til havet. De nye forskningsresultatene til Havforskningsinstituttet viser at ubeskyttet laksesmolt fikk en tilleggsdødelighet på hele 98 % dersom de svømmer gjennom et fjordsystem på et tidspunkt med mye lus. Dette kommer på toppen av naturlig dødelighet, som for laks typisk er 90-95 %. Dette kan og vil redusere antall laks som vender tilbake til elven ekstremt. https://jaktogfiske.njff.no/fiske/2020/05/lakselus-kan-gi-svaert-hoy-dodelighet-pa-utvandrende-laks?fbclid=IwAR2sDgT8xg7-64RXCfJy1RnIFSrTMHMG8ufF6VS_tfembuZrC4CyTOAd1zY,                                        link til forskningsrapporten: https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2664.13612).

Høsten 2019 var konsentrasjonen av lakselus så stor på lokaliteten i Syltefjord at det kreved fôrbehandling med emamectin benzoat i tre uker for å få kontroll på lusesituasjonen. Behandlingen kom ikke i gang før etter tre uker med høye lusetall og det tok ytterlig 3 uker før de fikk kontroll på situasjonen (Uke 37-42) (kilde: https://www.barentswatch.no/fiskehelse/locality/32637/2019/37). Hva om dette hadde vært Juni/Juli når laksesmolten vander ut i havet i Syltefjorden. Slike tilfeller vil påvirke kraftig hvor mye laks som overlever og vender tilbake til elven. Laksestammen i Syltefjordelven er pr i dag 100% genetisk atlantisk laks og som Norconsult skriver i konsekvensutredningen må vi ved en rømming i tillegg akseptere en genetisk forringelse villaksen. (Kilde, publisert av Havforskningsinstituttet:

Hvis vi ser på fangststatistikk for elven fra 2014 og frem til i dag så ser vi at anlegget som er etablert i dag mest sannsynlig har store innvirkninger på bestanden i elven (tabell under fangststatistikk) Fangststatistikk Syltefjordelven.

  Fangststatistikk Syltefjordelven   Oppdrett
2014   5204 kg Nei
2015   5425 kg Nei
2016   6273 kg Utsetting i mars
2017   3811 kg Ja
2018   3183 kg Nei
2019   6515 kg Nei

Kilde: https://www.scanatura.no/fangstrapport/?type=0&lang=1

Oppdrettsanlegget ble etablert vinteren 2016 og vi ser alt året etter går fangsten ned i elven. Vinteren 2018 ble det ikke satt ut laks i Syltefjorden og anlegget sto tomt og fangsten går opp igjen i 2019.  Våren 2019 ble det igjen satt ut laks, vi vil i år få se om det har sammenheng med at når det er fisk i anlegget går bestand av villaks ned i syltefjordelven.

Syltefjordelven er en smålaks elv og mesteparten av laksesmolt som går ut i sjøen er der i ett år før den vender tilbake til elven. I 2018 var det ikke fisk i anlegget og vi ser igjen av fangststatistikk i 2019 at den øker til et nivå som var før oppdrett ble etablert. Vi kan ikke med sikkerhet påstå at det er sammenheng med det eksisterende oppdrettsanlegget og at det har vært svingninger i oppgang og fangst. Men konsekvensene er større enn fordelene visst det er sammenheng, tør du ta risikoen før at det ikke er sammenheng?

Elven har i dag video overvåking og oppgangen av laks og sjørøye blir registrert for at vi skal ha en dokumentasjon på at vi oppnår gytebestandsmålet. Laveste gytebestandsmål er rundt 1.300 kg og det høyeste gytebestandsmål cirka 2.200 kg som vi har oppnådd de siste årene. Det er mange konsekvenser hvis vi ikke oppnår gytebestandsmålet, i verste fall kan elven bli stengt for fiske. Dette avgjøres av fylkesmannen.

Nytt av året er at forskriften som tillater isfiske og garnfiske i Ordo inngår i forskrift om anadrome fiskearter. Det vil si at vi må søke fylkesmannen om tillatelse til isfiske og selge fiskekort for å kunne dokumentere å ha kontroll på uttaket om vinteren. Dette er en dispensasjon man kan få da det i utgangspunktet ikke er tillatt å fiske på isen i vassdrag med anadrom fiskearter.

Hva vil så ringvirkninger bli hvis vi ikke oppnår gytebestandsmålet, vi kan med sikkerhet si at det blir harde reguleringer og i verste fall vil elven og Ordo bli stengt for fiske.

Men det er mange faresignaler som bør tas hensyn til i en beslutning om at det skal gis tillatelse til utvidelse i syltefjorden. Når man ikke kan si med sikkerhet hva en eventuell utvidelse av lakseoppdrett i syltefjorden vil ha og si for syltefjordelven bør man være føre var og ikke tillatte utvidelse.

Man kan se hva som er utviklingen i andre anlegg i Finnmark og Troms, bare i løpet av 2020 har følgende anlegg fått påvist sykdom:

24.januar, det er påvist ILA ved et oppdrettsanlegg i Laholmen i Nordkapp.

11. Februar, Lebesby kommune, Troms og Finnmark påvist ILA hos Salmar sitt anlegg.

7.Mars, det er påvist ILA ved NRS Farming sitt anlegg i Store Kvalfjord Alta kommune.

25. Mars, det er påvist ILA ved Mowi sitt anlegg i Dyrøy.

29.Mai, det er påvist ILA ved Sallaks sitt anlegg i Sørreisa.

Hva synes du, er det verdt risikoen?

Våre nabo kommuner i Lebesby og Vardø har valgt å si nei til utvidelse og etablering av oppdrett, fordi risikoen for de negative konsekvensene er for store til at de vil ta risikoen. Dette gjorde de før endringen av overføringene fra Havbruksfondet ble foreslått. Og nå er det bare smuler igjen til vertskommunene i forslaget om tildelinger fra Havbruksfondet.

Vet du hvor mye Syltefjordelven og Ordovannet betyr for bolysten i Båtsfjord?

Vet du hva Syltefjordelven betyr for turismen i Båtsfjord?

Vet du hva rømming av laks kan gjøre med den lokale laksestammen?

Vet du hva som kan skje hvis villaks blir smittet med ILA?

Vet du hva som skjer med laksesmolten visst den får lakselus?

Er du villig til å ta risikoen for at Syltefjordelven kan bli stengt for fiske?

Er du villig til å ta risikoen for at Ordovannet kan bli stengt for isfiske?

Er du villig til å la de lokale bedriftene som sommeren har hovedinntekten sin fra laksefiskere, miste den?

Er du villig til å ta risikoen?

Visst du ikke kan svare ja på alle spørsmålene, du som er valgt inn til å ta de rette avgjørelsene på vegne av lokalbefolkningen i vår kommune. Vi håper at dere tar ansvar for lokalsamfunnet, bolysten og støtter opp om turistsatsningen til våre lokale bedrifter og sier nei til utvidelse av lakseoppdrett i Syltefjord. Om Syltefjordelva skulle bli ødelagt av rømming eller sykdom fra lakseoppdrett nytter det ikke for oss å si, hva var det vi sa, da er det for seint, for det er risikoen i ett ja til utvidet oppdrett i Syltefjorden.

Ja, vi skal være en ja kommune, men ikke for enhver pris.

 

Med vennligst hilsen

Båtsfjord Jeger og Fiskerforening

Vedlegg: Kommuneplan kystsone Båtsfjord

Til våre kjære kommunepolitikere

Dette innlegget ble publisert i Nyheter. Bokmerk permalenken.